Kjære goe tanta Arna. Eg har så mange minna som varme, minna som e lett og godt å fremkalle.
Du va alltid så tilstede, og såg, når vi møttes.
Det va så spennanes og være på besøk, vi fikk leke på kottet oppe, du fant på ting, det va så trygt, du trøsta så godt når tåran trilla.
Eg huske bære smilet og latter'n, og de varme, kloke øyan. Du såg førbi hindringan, og retta blikke mot det som va ønska i stedet.
No e denna reisa over, og eg ønske deg alt godt.
Klæm fra ho Bente
Dyrebar tid med deg, tante Arna.
Du så meg, du så alle.
Eg våkna tidlig når vi var på besøk hos deg, eller du hos oss, kun for å snike meg tel dyrebar aleinatid ilag med deg. Frokost i nattklean, goprat og smilet ditt. Alltid smilet ditt.
Du bar med deg ei lykt som lyste opp alle rundt deg.
Lykta lyse einda.
Kvil i fred, tante Arna.
Vi har felt tårer ilag og flirt så tåran trilla. Vi har skravla til langt på natt og kvilt midt på dagen. Bakka har vi besteget og trappetrinn har vi ramla ned, til fryd og latter for oss begge. Ord blir så ubeskrivelig fattig, tida blir så tom og savnet kjempe stort.
Vinter og våren nærmer seg og selvfølgelig skulle du være med, men denne gangen blir turen vår uten deg.Takk for alle fine minna, snille svigermor.