Kirsten Johanna Nilssen

Kirsten, så trist å se at du er borte. Det er ikke så lenge siden du ringte meg og jeg skulle ringe tilbake, men så ble det glemt av i den travle hverdagen som småbarnsmamma og det er så trist å tenke på at jeg aldri får ringt deg tilbake nå. Jeg var så heldig å bli kjent med deg for flere år siden, og jeg vil huske deg som ei grepa dame med mye kjærlighet og omsorg for de rundt deg, du var så glad i og stolt av familien din og snakket mye om de. Og du tok så godt vare på din kjære Trygve og fortalte mye om deres liv sammen og sorgen da han gikk bort. Vi dro på kafè sammen, på handleturer og hadde lange samtaler hjemme hos deg. Du hadde alltid mange historier på lur og alltid et glimt i øyet. Det var en kaffekopp til deg og jeg fikk servert saft og dine gode krumkaker. Det er veldig trist å tenke på at du er borte og at jeg ikke får snakket med deg igjen. Du ga meg alltid så gode varme klemmer og et kyss på kinnet når jeg skulle dra. Hvil i fred kjære Kirsten. God klem fra Renate

Takk for vennskap og samhold gjennom livet! Fred med ditt minne!

Takk for gode minner og mange stunder sammen i Breivika.