Vernetre
Fritt etter Sigrid Rimehaug
Æ gikk å bar på ei lita gran
I vårskogen ilag me ho bestemor
Vi hørte fuglekvitter og så dæm smatt
Imella lauvtre og multejord
Ei åpen sletta me mykkje sol
Der sku grana mi stå
Men ho bestemor sa; Imella vernetre
E liv førr dæm som e små
Ho fant en plass mellom høge tre
Og mett lille grantre slo rot
Om høststormen rasa og snyen falt
Tok vernetrean imot
Æ så grantreet mett igjen etter mange år
Så høgreist og vakkert det sto
Men borte va alle vernetre
De falt førr øksa te ho bestemor
Vi sees igjen neste gang!
Kjære Nanna.
Takk for alle gode år vi har kjent deg. Fra jeg var barn og kom til Grov sammen med farfar Henning (din onkel), og dertter med fra og mor (Markus og Edith) til jeg selv kunne komme med egen familie og hvor vi alltid bli tatt vel imot med god mat og og fine og gode samtaler. De siste årene oftest i regi av Harriet og Svein. Gode minner å ha med!
Mvh Martin og Reidun
Kjære Nanna.
Å få ha en venninne som ble 104 år er jeg stolt av. En man kunne ha gode samtaler med og spøke med, og som hadde kunnskap og erfaring om det meste.. Kjære Nanna jeg savner deg og finner det ufattelig at jeg skal komme nordover til sommeren og ikke få besøke deg. Sov godt Nanna.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar,
eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg følgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d)er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;
eg sprett frå stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d)er du som gjeng der og tuslar;
når somt der borte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d)er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Kjære bestemor...
Når du nå tok veien videre etter mer enn 104 år, så er det sikkert en velfortjent hvile du nå endelig får.
Evighetsmaskiner finnes ikke. Men du definerte likevel en ny standard, og strålte varmt på bildet fra hundreårsdagen.
Ditt skarpe sinn vil aldri glemmes. Takk for alt du ga oss i alle disse årene.
Hvil i fred. ️