Min kjære bestefar.
Du har vært en stor inspirasjon for så utrolig mange, og jeg er selvfølgelig inget untak. Jeg har ikke opplevd så mye av livet mitt enda, men de gode minnene med deg er uendelige.
Som den gangen du spilte fotball med meg som 70åring, og stilte deg i målet fordi jeg var en liten gutt som heller ville skyte.
Eller den gangen du lærte meg å knyte en knute som jeg aldri fikk til.
Eller den gangen du lot meg sitte på fanget ditt med rattet i hånda, mens du hadde føttene på gassen.
Eller den gangen du fortalte meg spennende historier om krigen, der jeg satt og hørte på med spisse ører.
Alle disse minnene, og mange fler.
Alle disse minnene, som har betydd så mye for meg.
Jeg er utrolig glad i deg, og håper du har det bra.
Hilsen ditt barnebarn på 17, Elias.
Kjære Sigurd Johan
Det er med tungt hjerte jeg nå skriver min siste hilsen til deg.
Nesten rart å kalle deg Sigurd Johan, da jeg alltid kalte deg for "han far", og det gjør jeg fremdeles.
Sitter ved peisen på hytta nå, og har rotet det til med så mange
telys at du ville blitt helt fortvilt.
Hundene har vært på strabasiøs utflukt til Tennevatnet i dag. Nå ligger de og sover godt her i stua.
Om natten ligger han Boris i senga mi, og Ronja på ditt rom med Stine. Ofte ligger de utfor døra di. Det er tydelig at de savner deg.
Det gjør jeg også. Merkelig å sitte her oppe på hytta uten å se deg her borte i stolen, det være seg med eller uten bok.
Synes vi hadde mange gode samtaler, med både humor og snert. Og jeg setter stor virkelig pris på kontakten vi fikk fra første stund.
Jeg vil minnes deg med glede, og bærer med meg videre alle gode stunder vi har delt.
Varme tanker på reisen fra Solfrid.
Boris og Ronja gir deg et stort smellkyss!